i think we're just gonna have to stay secretly in love with each other and leave it at that.

via jattes blogg tipset hun om en genial løsning til databord. jeg syntes det var en kjempeidé, men jeg var ikke akkurat fornøyd med tanken av å sette macen min på et brett det stod bon appétit på, sølv på hvitt. dessuten syns jeg brettet så litt kjedelig ut, typ masseprodusert bruk-og-kast-produkt.

så, jeg malte heller hele flaten brun. brukte min nye (gamle) skrivemaskin til å skrive sitatet jeg heller vil se hver gang brettet skal taes i bruk (dog med litt små mellomrom mellom noen av ordene, men det får så være). brukte det gamle gråblyanttrikset for å få skriften over på brettet, malte over så det ble gullbokstaver og brukte et tørkepapir til å få gulleffekter på kantene av brettet. 

jeg er visst ikke så verst fornøyd, heller. 

om å bli eldre.

(tomas espedal imot kunsten side 155). 

livet er ikke dagene som går, men dagene du husker

noen ganger føler jeg meg tom. som om det er luft bak brystbeinet mitt, og det vokser seg større til det til slutt ikke er plass til noe annet der, bare et stort rom med ingenting.

det er da jeg trenger en klem. men når jeg er alene, må jeg gjøre noe annet som kan hjelpe. som å se på bilder tatt med analogt kamera, for eksempel.

sånn som dette kan bygninger i paris se ut gjennom et holga-kamera med svart-hvittfilm;

supernova.

keep it simple,

and don't ever forget what it's like being a kid.