jeg jobber. og når jeg ikke jobber, er jeg så sliten at jeg nesten ikke orker noe. forrige uke jobbet jeg syttitre timer. det er så galt når jeg drar på vakt og priser meg lykkelig over at denne vakten er kort, den er bare fjorten timer. patologisk. flaks jeg syns det er ganske artig da, i øyeblikkene mellom stress og kaos.
jeg skrek av trøtthet da jeg våknet, så jeg var nødt til å lage en kortstokk og lese horoskopet mitt. jeg gir absolutt ingen mening, ting er like objektive som alltid og tankene mine er flatere enn noensinne (orker bare å sette get lucky på play, eventuelt langkjøringslisten, kanskje p3 - og snart er det øya og da er dette krise). forsøker å slappe av, lese litt i en av de beste bøkene i dette livet, sovner minst én gang i løpet av hvert kapittel og kommer aldri til å huske mer av boken enn at den var sykt bra (klassisk). men ting er bra, jeg har det fint og er ikke lei eller trist, bare periodevis apatisk og gleder meg til jeg skal ha noen timer fri i solskinn så trine (min beste venn) og jeg kan dra på langtur. jeg burde slutte å spamme hele snapchatvennelisten min. jeg burde løpe. jeg burde bry meg, jeg burde insje og være real. men jeg er cirka femten år og er sykt fornøyd med kortstokken min.
