noen ganger føler jeg meg tom. som om det er luft bak brystbeinet mitt, og det vokser seg større til det til slutt ikke er plass til noe annet der, bare et stort rom med ingenting.
det er da jeg trenger en klem. men når jeg er alene, må jeg gjøre noe annet som kan hjelpe. som å se på bilder tatt med analogt kamera, for eksempel.
sånn som dette kan bygninger i paris se ut gjennom et holga-kamera med svart-hvittfilm;
Sender deg en virtuell fredagsklem!
SvarSlettOg her får du ein laurdagsklem!
SvarSlettdere er bra, dere.
SvarSlettTusen takk for kommentaren på bloggen min. Den varmet skikkelig!!
SvarSlettSett igjennom bloggen din nå, og liker veldig, veldig godt hvordan du skriver, rytmen i det, ordene du bruker!
Og holgabilder fra Paris slår virkelig aldri i livet feil<3
Ha en super helg.
åh. såder fine ord varmer høsthjertet mitt så mye at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjør av det. takk.
Slett