everything is something good.

det er mange dager siden niende juli totusenogtretten, tohundreogfemtiseks for å være nøyaktig. sekstusenetthundreogførtifire timer man sannsynligvis husker veldig lite av, totusen av dem tilbragt i søvne. hvor mange dager har gått forbi uten at du har lagt merke til det? men så er det også alle de stundene, de som plutselig er der, som man husker selv om man ikke skriver dem ned og kan lese om dem så mange ganger man ønsker, de som gjør at tohundreogfemtiseks dager føles som nettopp det, og ikke 256 hverdager.

disse spillelistene ville man garantert blitt lei av dersom det var det eneste man hadde hørt på siden juli. alt med måte.

give me a reason to stay constantly ignored. 

du når meg så nært inn på livet .

mai er spesiell & kronblader.

jeg har lagd ny spilleliste. den er egentlig ganske trivelig. 

(og kanskje den blir litt lenger etter hvert).

søndagsmorgenstund.

noen dager starter bedre enn andre. denne startet da jeg våknet, uthvilt, halv fem. ut av soveromsvinduet mitt kan jeg se solen skinne på store fjell som fremdeles er dekket av sne, hører fuglekvitter (og litt taxier og mennesker som kommer hjem fra byen) blandet med total stillhet. så kan man snakke litt med de som fremdeles ikke har lagt seg, lese litt i en bok man aldri kommer til å lese ferdig. innse at det kanskje ikke er noe vits i å stå opp enda allikevel, selv om klokken har blitt halv seks, sover noen timer til. står opp og lager gulrotmatmuffins til frokost mens man hører på nyealbumet til phoenix.

etterpå vil jeg ta ut sykkelen min.

(photoshoot i vinduskarmen 04.44).

oh, sing your life/the things that you love/and the things you loathe;

jeg har aldri vært spesielt imponert av morrissey som soloartist. jeg elsker the smiths på en måte som kanskje kan være vanskelig for noen å forstå (jeg siterer en jeg jobbet med en gang; 'jeg kjenner veldig mange som liker the smiths, men ingen av dem kan måle seg med deg, siri'), men morrissey-solo? nei. allikevel har jeg hørt skummelt mye på kill uncle etter at spotify fortalte det hadde kommet en remastered utgave av albumet. spesielt er det sing your life (tid for å trykke play) som har satt seg fast. det er faktisk lite som hittil gir meg like mye vårstemning som den sangen.

but to the point; kombinasjonen morrissey/vår/sangteksten/nystart/gamlevaner og alt det der gav meg veldig lyst til å skrive en liste over andres vaner jeg virkelig hater. du vet, slik som gjør at det grøsser ned langs ryggraden og du egentlig har lyst til å skrike så høyt du bare kan for at de skal stoppe. slik som gjør at du blir totalt handlingslammet fordi du ikke klarer å fokusere på annet enn akkurat det den personen gjør (eller ikke gjør) fordi det i det øyeblikket er det eneste som betyr noe i hele verden. det kan for eksempel være;

• de som klunker med flasken når de drikker. gud, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forklare det, men ehm..det finnes de som gjerne vil tømme vannflasken på tre slurker, og da lager det en ekkel lyd som går gjennom hele flasken, i sirkler nesten. 
• smatting. enough said.
• folk som ikke vasker seg på hendene etter de har vært på do. elementær personlig hygiene?
• gjester som kommer for sent, så om det ikke er en formell invitasjon som er sendt i posten. facebook-klokkeslett er også klokkeslett (ok, du har femten minutter å gå på). dette er forresten verre enn de som avlyser i siste liten.
• mangel på kildesortering. det er jo så lett!
• ..og å rydde opp etter seg. men det har jo kanskje litt å gjøre med at jeg liker å ha det ordentlig rundt meg.
• at dorullen henger feil vei. klassisk. 
• og når jeg har litt lavt blodsukker; de som legger matvarene hulter til bulter på handlebåndet i stedet for i rutemønsteret som såklart alle ser er tegnet på det.
• når folk ikke skjønner at jeg har dårlig tid, selv når jeg hinter til det som om jeg ikke visste annet og sluttsnakkingforjegmåløpeNÅ.
• regelmessig dunking. som for eksempel bass fra naboleiligheten.
• folk man tydelig kan høre pusten til. selv når man ikke konsentrerer seg. og når man sitter langt unna. dette gjelder også folk som puster overdrevet på trening (en gang var jeg på trening og personen ved siden av med forsøkte å blåse ut et bål på h v e r  e n e s t e push-up. jeg trodde jeg skulle bli gal).
• og alle de som lager tomme planer. insjer og planlegger og sier alt er fantastisk, men når alt kommer til alt, skjer det absolutt ingenting. 

har du noe mer?



(jeg har forresten begynt på en guilty pleasure-liste også. hittil står det bare to ting der, så jeg må nok arbeide litt mer med den (mens jeg hører på sirkus eliassen), hohohohoho).

heartstrings.

jeg bare må.
og dere som er i oslo-området; kom dere på release-konsert på revolver i morgen.

kveldens/nattens;

jeg vil aldri føle meg som dette igjen.

jeg har lagd ny spilleliste. det er denne. 

hvis man allerede er litt vintertrist, blir man kanskje litt tristere til å begynne med,

men etterpå blir alt så veldig mye bedre.

bare prøv. 

♥ dag 33 - en sang som får deg til å gråte

(kanskje ikke akkurat gråte, da).

♥ dag 27 - en sang du virkelig er lei

det kan nesten virke som jeg er veldig flink til å unngå å gå lei sanger, for akkurat nå kommer jeg ikke på noen som jeg faktisk er lei. på en annen side pleier jeg å være ganske flink til å unngå slike sanger som hele norges befolkning blir lei av. for eksempel har jeg bare hørt justin beibers 'baby' to ganger. og ingen av dem var av eget ønske.

dersom jeg kommer på en sang som fortjener en plass her (det finnes sikkert kjempemange), skal jeg spandere en liten oppdatering på utfordringen.

so long.

♥ dag 19 - et bilde av håndskriften din

(jeg er nemlig sikker på at jeg har flere).

jeg har forresten lagd en side til spillelistene jeg har lagd. heeeeeeer.
nå lurer jeg på om det er for tidlig å høre på julelisten.

♥ dag 18 - en artist du liker (gutt)

jeg skjønner ikke hvorfor det må stå "artist". hvis det hadde stått "band", hadde det vært så mye lettere å svare på. første mannlige artist jeg tenker på, er chris rea. men med litt tankevirksomhet, vil jeg heller nevne;

smiths-morrissey. som i den morrissey som var med i the smiths, ikke den morrissey som er post the smiths.

"oh, i'd love to forget about myself! to leap into a different body for a day. because, being me.. oh god, sounds awful - and having to question - i think of virginia wolf, when she said everything she does, she has to question, has to ask who am i, why am i here, what have i done to deserve this, who are all these people? that's how i feel. it's awful. is it a blessing, is it a burden? i don't know. it's so revolting." 

"um, i..yes, i hate most people. and i don't want to; it's an awful way to be. but the human race gives me no comfort. i find myself turning to books and films for comfort still. it's repulsive."

for eksempel.

(ps: sånnder t-skjorte har jeg også).

♥ dag 17 - en artist du liker (jente)

vel. hva skal man si? jeg ble litt mobbet da jeg jobbet på platekompaniet og jeg fortalte at jeg egentlig ikke likte kvinnelige artister. det har noe med nivå av stress i musikken, tror jeg, eller kanskje heller det at jeg syns mannestemmer er mye mer behagelig og avslappende å høre på. nå lurer jeg litt på hvor merkelig det her høres ut.

uansett. det finnes jo unntak. slik som robyn (men hun er jo en av gutta, så det gjelder nesten ikke som en kvinnelig artist, får jeg føre) fordi hun er så sykt flott og fantastisk og direkte. og enya definitivt (denne og denne er noe av det som gjør meg lettest glad i hele verden). men ellers er det veldigveldig lite kvinnelige (enkelt)artister i itunesen min. jeg har faktisk nettopp sett igjennom.

har du noen tips?

♥ dag 2 - dine 3 yndlingssanger akkurat nå

ok, dette er morsomt.

denne;



denne;



og denne;



(blant annet).

say you will

i can't be trusted
to wait on hard times
i'd rather run out
and be caught behind the lines

open corridors
light up the paintings
aww, come on over
and keep away the shakes