kveldens/nattens;

utdrag fra en dagbok som aldri vil skrives;

del én. for et snøfnugg med diameter på to millimeter tar det nøyaktig fire sekunder før det treffer bakken fra syvende etasje, og det tar en halv natt før utsiden av vinduet er dekket av sne. himmelen lyser rødt (som på film). det banker på verandadøren. utenfor står morrissey og synger 'no, it's not like any other love. this one is different - because it's us' og det snør enda mer. det kribler i hjerteposen, og det er fint helt til det begynner å regne på innsiden/utsiden av sjelen og det blir kaos, vondt. finner ut (på nytt) at det er fint med cirka tusen dundyner og en kopp med treperler for å sette livet tilbake i system, men ender opp i fosterstilling på gulvet (fra nå og til evig tid).

jeg vil aldri føle meg som dette igjen.

jeg har lagd ny spilleliste. det er denne. 

hvis man allerede er litt vintertrist, blir man kanskje litt tristere til å begynne med,

men etterpå blir alt så veldig mye bedre.

bare prøv. 

voksenpoeng.

denne søndagen stod jeg opp klokken syv, traktet kaffe før jeg stelte meg, spiste frokost ved kjøkkenbordet mens jeg hørte intervju om mannlige helsemedarbeidere på radioen. nå drikker jeg kaffekopp nummer to, arbeider på et av strikkeprosjektene mine og beundrer hvor deilig det er å stå opp før solen (og alle andre). 

tiden går så alt for fort;

 

(og litt sakte).