jeg går egentlig ikke rundt og gruer meg så mye. hvilken funksjon har det å grue seg? det er jo nesten det minst produktive man kan bruke tiden sin til. men selv om man selv vet at man ikke får noe ut av det, bortsett fra å dra seg selv lenger ned, er det så vanskelig å snakke seg selv til fornuft.
til tross for at jeg egentlig ikke gruer meg så mye, sier jeg allikevel at jeg gruer meg ganske ofte. til jeg må stå opp tidlig neste gang, til jeg skal på trening, til jeg får neste kontooppdatering fra banken eller til jeg må vaske leiligheten. sånne små, trivielle ting, og da blir gruingen mer et uttrykk for ting jeg kan synes er kjedelig.
men innerst inne, gruer jeg meg også skikkelig. til flere ting. som når jeg (forhåpentligvis) blir ferdig med dether jeg driver med nå og skal arbeide som en person med massemasse ansvar. til neste gang jeg føler meg utilstrekkelig og lei og aller helst vil ligge under alle dynene mine og aldri komme ut. til noen sårer meg så mye at det føles som at sjelen min knuser i tusen krystallbiter. eller til jeg skal miste noen jeg er glad. for eksempel.
men det er ikke nyttig å tenke på de store tingene man gruer seg til hele tiden. det blir ikke noe bedre fordetom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
❦ nature is a language, can't you read?